Villsvin i hegn – Løshundtrening hele året

Posted · 1 Comment

Villsvin i hegn: Løshundtrening hele året

Tekst og foto: Kjell-Erik Moseid


Er unghundene tøffe nok til å jakte villsvin og rovdyr?
Vi dro til Sverige for å teste deres psyke under kontrollerte forhold.
Som referanse tok vi med noen gråhunder med rovdyrerfaring.

 


 

– Jeg ønsker å prege unghundene på rovdyr og villsvin. Ved å starte i et villsvinhegn, så ser vi hvor mentalt tøffe de egentlig er.

Morten Bredal (57) fra Vinstra har hatt flere bjørneloser for gråhundtispa Ronja (2), men er langt mer usikker på halvstøverne.

– De skjeller på alt. Men jeg vet ikke hvor mye de har i hodet .

Legger lista

Med på laget er også Martin Brenne (31) fra Hvaler og hans 10 måneder unge gråhund Grom, som det allerede er skutt flere mink og grevlinger for. Både Morten og Martin er drevne jegere som ønsker ytterligere spissing av en rikholdig hundepark.

– Vi går rett på Ravinen, som er det vanskeligste av starthägnene. Så ser vi om de klarer å stille ‘snille’ villsvin. Det er en begynnelse, så kan de eventuelt avansere til vanskeligere hägn i morgen.

Lars Schepler er daglig leder i Mamima Jakt som har spesialisert seg på trening av løshunder på villsvin i hägn.

Mortens unghundtispe Zipp får første slipp. Hun og kullbroren Zapp er 25% russerstøver, 25% gråhund og 50% laika.

– Så ser vi hvor landet ligger.

Raske finter

Ravinen er etablert rundt en kolle. Dette medfører at hunden må være mer selvstendig enn i det lettere starthägnet hvor den hele tiden har kontakt med eieren.

– Vi har alltid to villsvin i hvert hägn for å ikke stresse dem unødig. Og vi bruker kun galter, ikke hunndyr. Lars forklarer mens vi åpner grinda og går inn. Zipp får frie tøyler mens han fortsetter:

– Om villsvinene blir for tamme eller for aggressive eller får hjørnetenner som kan skade, så byttes de umiddelbart ut. Innen 2 år er de uansett borte: Da er de for store.

Noen minutters søk, noen usikre boff før det fester seg, og losen er et faktum. Unghunden er tøff og går etter hasene på grisen, som på sin side går til motangrep. Det blir mye skyggeboksing med raske utras før det stopper opp noen sekunder. Zipp er veldig løs og loser både når hun driver og når hun stiller. Klart det er vanskeligere å få villsvinet til å stå når hun samtidig loser. Sekunder senere tar det derfor ut igjen rundt hele kollen hvorfra vi får korte glimt av ett eller to dyr mens losen går i et forrykende tempo.

KEM1

Når Villsvinet spretter ut foran unghunden så tennes jaktlysten for alvor! Zipp’s første møte med villsvin gir forhåpninger

Lydighet og innkalling

– Poenget med villsvinhägn er å trene på dyr som gir motstand. Vi anbefaler ofte å komme hit første gangen når hunden er rundt ett år gammel. Noen hunder våkner tidlig, mens andre må ha mer tid på seg. Det er store individuelle forskjeller.

Lars liker det han ser.

Lars Schepler følger med på hundens arbeid med villsvinene. Med enorm erfaring i bagasjen gir han gode råd og tips underveis.

– Målet er jo å få jakthunden utviklet så tidlig som mulig, dette må samtidig balanseres mot det enkelte individets modningsprosess.

Treningen i hegn er mentalt svært slitsomt, ikke minst for en unghund som aldri har vært i kontakt med villsvin før. Etter 20 minutter begynner Zipp å bli sliten, og Morten kaller henne inn. Den jaktsugne kommer halvveis inn med logrende hale, men ombestemmer seg og tar en ny runde. Ny innkalling, langt mer bestemt denne gangen, og hun koples.

– Zipp har stort mot og er tøff for alderen. Hun er ingen villsvinhund enda, men har tiden foran seg. Jeg anbefaler å terpe lydighet og innkalling. Igjen og igjen.

Morten har langt på vei fått svarene han var ute etter.

Helt andre takter

Neste hund ut er kullbroren Zapp. Det skal snart vise seg å bli en helt annen historie: Han finner raskt ett av de to villsvinene, men uttaket er nølende. Etter et par bjeff kommer han tilbake. Med litt oppmuntrende støtte i bagasjen, drar han ut igjen, får en kort los og returnerer på ny. Dette syntes han ikke var noe artig.

– Etter å ha fått fred fra den første hunden, forteller villsvinet hvem som er sjefen. Det har nok gitt Zapp en overraskelse gjennom en fysisk smell. Lars forklarer og vi kopler og går tilbake for å oppsummere og stake ut veien videre.

To vellykkede treningsøkter er over, og Lars tar en oppsummering sammen med Martin Brenne og Morten Bredal. Basert på unghundenes styrke og svakheter, venter større utfordringer i morgen.

Muligheter

– I løpet av 5 minutter vet jeg hvilket hägn hunden bør inn i neste gang. Vi så forskjellene allerede da vi slapp: Zipp dro ut med en gang. Zapp derimot var mer usikker allerede da han ble sluppet. Han pisset med en gang han kom inn i hägnet, la du merke til det? Han var nervøs. Lars har det klart:

Zipp er moden for alderen og er klar for et større og vanskeligere hägn i morgen.

Zapp er senere mentalt utviklet enn søstera. Men han er utviklingsbar og skal få nye utfordringer.Han tok ut det samme villsvinet som Zipp tok ut først, så det kan være at motstanden ble litt i største laget. Men det er et lite og ‘snilt’ villsvin selv om det var oppgira da Zapp kom. Nå har han et bra utgangspunkt for en fin utvikling i morgen. Husk at hunden leser villsvinet. Men villsvinet leser også hunden! Lars forklarer og Morten nikker samtykkende. (Lars)

– Zapp er forsiktig her. Men han er den arrogante lederen i unghundflokken mens Zipp har vært nederst på rangstigen og mobbeofferet som har begynt å ta igjen. Morten liker det han hører og fortsetter:

– Bare dette er verdt 12 timers kjøring.


 

«Den fullendte villsvinhunden er enten en jämte eller gråhund»


 Steintøff

Neste dag starter med noen slipp på gråhundene som har rovdyrerfaring fra tidligere. Som forventet så stiller de begge i en annen klasse enn de uerfarne halvstøverne. Ronja har tre bjørneloser på samvittigheten, en meget verdifull bagasje når hun nå skal stille villsvin. Hun er steintøff, finner kjapt villsvinene og losen går. Når villsvinene tar ut, henger hun på, jobber selvstendig og parerer losdyrenes utfall. Her går det etter boka, og hun kalles inn. Ikke bare én, men flere ganger før hun til slutt avbryter.

Hvordan vil gråhundtispa reagere på villsvin? Morten slipper Ronja i et tettere hägn og får raskt svar.

 

– Ronja er steintøff. Jeg har andre hunder til elgjakten og ønsker kun å bruke henne på rovdyr. Morten får bekreftet hundens kvaliteter. Og han får også bekreftet en noe tung innkalling.

Uttak

 

Uttak og los. Ronja har flere bjørneloser bak seg, en erfaring som kommer godt med for å holde på disse to skapningene.

 


 

En dreven villsvinhund?

Selv om Grom bare er en valp så holder han imponerende bra trykk på villsvinene, og presser dem til å stoppe gang på gang. Mange sier at grevlinglos er noe av den beste treningen man kan få i Norge om man ønsker en hund til rovviltjakt. Dette fordi grevlingen er hissig og det nærmeste man kommer en liten bjørn. Det merkes at Grom har sju grevling på samvittigheten, men dette er noe nytt – og større.

Grom på 10 mnd slippes for første gang på villsvin. Martin har lagt bort filmkameraet for å konsentrere seg om hundearbeidet.

Grom gir seg ikke, finner kjapt villsvinene og henger på. Når villsvinene tar ut i åpent terreng, løper han en halvbue rundt dem for å komme foran og stoppe dem igjen. Og lykkes med det; gang på gang. Han er tight, og igjen er det innkallingen det står på.

Selv om Grom bare er en valp så holder han imponerende bra trykk på villsvinene.

 

– Jeg ønsker å prege ham på rovdyr og villsvin. Også Martin får her bekreftet Groms kvaliteter. Ikke minst gjennom Lars’ noe uhøytidelige tilbud om eierskifte.

KEM13

Bra trykk på «grisene»

Gråhund er best?

– En hund som jager som en laika, men har stor jaktlyst. Da må du ha en gråhund. Martin har som vanlig et glimt i øyet og setter ting litt på spissen. Men kanskje ikke uten en snev av sannhet? Og han får langt på vei oppbacking av Lars:

– Det er mest wachtler, spisshunder av alle slag, drivende hunder og terriere som trener hos oss. Men de som viser størst utvikling i hägnene er uten tvil spisshundene. Så kommer det med ettertrykk:

– Den fullendte villsvinhunden er enten en jämte eller gråhund!

Det var de grå referansene, men det er først og fremst blandingshundene som er tema for denne turen. Og hvordan er utviklingen her?

 


 

I ferd med å våkne

I dagens første slipp har Zapp et behov for førerstøtte når villsvinene står i ro. Han er mer komfortabel når villsvinene beveger seg eller han har en streng å løpe etter. I andre slippet ser vi en betydelig forskjell. Han frigjør seg mer fra føreren og tar mer eget initiativ

Villsvinene syntes Zipp har blitt vel nærgående..

Og sier fra hvem som er sjefen! Galten sparker ifra for å ta hunden.

– Zapp behov for å bli mentalt sterkere. Han har ikke våknet enda, men det kommer! Og vi ser allerede her en klar utvikling. Lars noterer mens han forklarer videre:

– Man må huske på at villsvinet krever topp konsentrasjon hele tiden og er uten tvil (eventuelt med unntak for bjørn for den kjenner jeg ikke i detalj) det dyret som stiller størst krav til hundene. Derfor er det også god trening (eget)

Fin utvikling

Også Zipp får gradvis større utfordringer utover dagen. I åpnere områder løper villsvinene fra henne, og hun bruker litt tid på å ta dem igjen. Og de større villsvinene gjør oftere utfall.

– Bra at de tar igjen så hun får respekt for dem. Morten er fornøyd med hva unghunden presterer.

– Zipp holder bra avstand til villsvinene, både i tette terreng og ute på åkeren. Hun kan bli litt for ivrig i losen og miste strengen. Men dette er kun mangel på rutine! Også Lars liker det han ser og fortsetter:

– Her merker man mentalt at hun viker noe unna når det blir litt tøffere villsvin ved at hun søker opp føreren innimellom. Zipp er ingen villsvinhund enda, men hun er godt på vei. Der Morten ser direkte på prestasjonene, er Lars mer opptatt av å dra linjene både forover og bakover.

– En slik utvikling ser man ikke på tamme villsvin. (Lars)

Morten har fått svar på sine spørsmål og ser mulighetene i fremtidige tjakter etter villsvin og rovvilt:

– Zipp kommer til å bli djevelsk god på gaupejakt.

 


«Hunden leser villsvinet. Men villsvinet leser også hunden»


Trening av løshunder på villsvin i hegn.

A         Formål: Rovvilt, villsvin og ettersøk

  • Man kan trene hele året. Tilbudet er mest populært fra slutten av april til september
  • Teste om hunden har psyke til å jage og stille villsvin. En hund som mentalt klarer villsvin, står sterkt også i ettersøkssammenheng og jakt på rovvilt.
  • Forberede hunden på ulike typer av villsvin: En bra startbank før den slippes på villsvinjakt.
  • Vi ønsker ikke hunder som skader viltet. Her ser vi med en gang om hunden vil bite og vi har muligheten til å gjøre noe med det

 


B         Muligheter:

  • I Sverige finnes det to godkjente anlegg for trening av løshunder på villsvin i hägn:
  • Mamima Jakt og Svenske Jägareforbundets anlegg i Skåne.
  • Mamima Jakt ligger mellom Norrköping og Linköping, ca 50 mil sørøst for Oslo.
  • Tilsvarende anlegg finnes ikke i Norge. Men behovet er økende på grunn av villsvinets innvandring fra Sverige
  • Mamima Jakt holder ettersøkskurser og har blant annet kurset Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Østfold på ettersøk etter villsvin.

I Norge har vi ingen tilsvarende villsvinhegn. Men vi har 2 ulike anlegg for trening av hundens mentale styrke på bjørn, men hvor et gjerde hindrer fysisk kontakt. Dette er:

Jakt- og Fiskesenteret på Flå i Buskerud

Namsskogen Familiepark i Nord-Trøndelag


C         Ulike vanskelighetsgrader:

Hos Mamima Jakt tilpasses treningen hundens prestasjonsnivå fra de helt uerfarne- til rutinerte hunder. I de enkleste hägnene er villsvinene unge og ‘snille’. Så går man gradene til de større og vanskeligere hägnene hvor villsvinene er så ville som det er mulig å få dem i hägn.

I de vanskeligste treningshägnene bedømmes hunden på søk, lostid, lydighet, og innkalling. Resultatet registreres i SKK’s hundedatabase og om hunden består testen, gir dette grunnlag for høyere forsikringsverdi.

Slipptid i de 9 treningshägnene varierer normalt fra rundt 1/2 time i de enkleste hägnene til 1 time i de vanskeligste treningshägnene.

Spesielt for spisshunder kan det være verdifullt å avslutte treningen med felt vilt. Dette er mulig i et eget 120 dekars jakthägn hvor slipptiden normalt er opp mot 1-2 timer.

Pakkeløsning med selvhushold for tilreisende.

I 2013 hadde Mamima Jakt et 30-talls nordmenn som kunder og trenden er økende. Lars foreslår ei pakke for norske kunder hvor villsvintrening kombineres med hundetrening på utstoppet fjernstyrt bjørn, skytebane mot bevegelige mål og jakt hvor kunden får med seg kjøttet hjem.

Kostnader

  • Ei vanlig økt på 1-2 timer: Sek: 1000, for to hunder: Sek 1.800. Avhengig av hund og vanskelighetsgrad, inkluderer ei økt ofte 2 slipp. En erfaren instruktør følger alltid med hundeføreren inn i hägnet.
  • Skyte villsvin for egen hund i jakthägnet: Sek 3.500. Om man ikke skyter: Sek 2.500. Kunden får med seg villsvinet hjem.

 

For ytterligere opplysninger: www.mamimajakt.se eventuelt kontakt Lars på: lars@mamimajakt.se.
Blogglistenhits

One Response to "Villsvin i hegn – Løshundtrening hele året"
  1. I have been browsing online more than 4 hours today, yet I never found any interesting article like yours.
    It’s pretty worth enough for me. In my view, if all website owners and bloggers made
    good content as you did, the web will be a lot
    more useful than ever before.

Comments are closed.